Høring om kapitalkrav og metoder for beregning av særskilte kapitalkrav for globale systemviktige banker (G-SIBs) ble publisert 19. juli av BSBC, Baselkomiteen.
Politikere og myndigheter i EU mener at det må stilles ekstra kapitalkrav pga. grenseoverskridende negative virkninger som kan skapes av G-SIBs, da de nye Basel III reformkravene ikke fullt tar hensyn til slike virkninger. Foreslått metode for å identifisere systemrisiko er basert på kvantitative indikatorer. De skjerpede krav til tapsbærende evne skal dekkes med ren kjernekapital (CET1 – common equity Tier 1), og varierer fra 1,0 prosent - 2,5 prosent, og må oppfylles i en innføringssperiode fra 01.01.2016 – 31.12.2018.
Metode for å identifisere global systemviktighet
Det er vurdert at de fem kvantitative indikatorer skal ivareta flere dimensjoner av systemviktighet, og at tilsynsmyndigheter kun i spesielt uvanlige situasjoner kan supplere med kvalitative og kvantitative krav. De fem foreslåtte kvantitative indikatorene foreslås vektet likt med 20 prosent, og utgjøres av :
- størrelse
- substituttmuligheter (muligheten til å erstatte tjenester, produkter eller system ved plutselig opphør av disse)
- knytninger (avhengighet til hele eller deler av et system eller markeder)
- grensekryssende virksomhet
- kompleksitet
De ovennevnte kravene er videre inndelt med underliggende indikatorer og skal måles i forhold til summen av verdier for et utvalg banker. Det er også foreslått øvrige detaljerte individuelle kvantitative og kvalitative indikatorer som tilsynsmyndighetene kan benytte i sine vurderinger i scoringen av systemviktige banker, eksempelvis kan nevnes kvantitative mål på bankers:
- Andel av totale inntekter opptjent utenfor hjemlandets jurisdiksjon
- Andel av totale eiendeler og gjeld bokført utenfor hjemlandets jurisdiksjon
- Netto eller brutto inntekter ift. det globale banksystem
- Markedskapitalisering ift. egenkapitalmarkedet
- Etablering i flere land
Supplerende kvalitative vurderinger fra tilsynsmyndighetene må forklares og begrunnes med beviselige argumenter, og skal være transparente samt konsistente med Baselkomiteens syn.
Baselkomiteen har ikke til hensikt å produsere en varig liste over G-SIBs, som ikke kan endres. Vurderingsmetoden er laget for å gi insentiver for endret risikoprofil og forretningsmodeller som reduserer eksterne virkninger ved stress eller sammenbrudd i hele eller deler av virksomheten.
Inndeling av banker i nivåer etter scoring
Det er forslått å inndele bankene i scoringnivåer basert på resultatet av de kvantitative beregningene. Basert på prøvemålinger av banker mener Baselkomiteen at p.t. 28 banker vil kunne kategoriseres som G-SIBs. Scoringer skal oppdateres årlig og de ulike nivåene antas fastsatt for en periode av tre til fire år av gangen. Kalibrering baseres på et utvalg av p.t. 73 banker. Nedenfor følger Baselkomiteens forslag til inndeling av scoring og tilhørende kapitalkrav :
Den øverste scoring er satt for å motvirke økt risikotagning, og er ikke ment tatt i bruk. De ovennevnte krav til tapsabsorberende evne foreslås oppfylt på konsolidert nivå. En arbeidsgruppe (The macroeconomic assessment group) skal vurdere de makroøkonomiske virkningene av Baselkomiteens forslag, og vurderingene forventes publisert i september 2011.
”Gyldige” kapitalinstrumenter
Det er foreslått at kun instrumenter som kvalifiserer som ren kjernekapital (CET1 – common equity Tier 1) i likhet med Basel III definisjonen kan godkjennes som tapsabsorberende kapital for G-SIBs.
Interaksjon med andre Basel III krav
Kapitalkravet forslås som en utvidelse av bevaringsbufferen (capital conservation buffer.), og må oppfylles med 12 måneders varsel, og får samme utbyttebegrensninger m.m.
Innføringsplan
- Innføring vil skje parallelt med bevaringsbuffer og motsyklisk kapitalkrav mellom 1. januar 2016 og 31. desember 2018.
- Scoringnivåer vil bli fastsatt senest 1. januar 2014.
- Regler skal være implementert i nasjonalt regelverk innen 1. januar 2015.
Høringsfrist
Høringsfrist til Baselkomiteen er 26. august 2011.